Idag er det forsøk i EM her i Helsinki under regnbuen. Eg løper heat 2 kl 1120 norsk tid. Tune inn på NRK sin sending. Dette blir spennende.
🙂
Arkiver for juni, 2012
For ei uke siden fikk eg den fantastiske nyheten om at eg er tatt ut til OL i London.
OL
i
London
YEEEESSSSS!
Herlig å høre de ordene. Si de ordene i samme setning som Ingvill Måkestad Bovim. Eg har jo drømt om dette i 15 år. Siden mitt første internasjonale juniormesterskap har drømmen om å løpe med norske farger i et OL vært ein del av meg. Og mange av drømmene i våken tilstand.
Natta før uttaket (som eg ikkje visste kom den dagen) sov eg ganske dårlig. Låg og tenkte litt på at neste 1500m eg skulle løpe skal være i EM i Helsinki. Og så sneik tanken om at eg håper at forsøk/finale går litt fort sånn at eg løper under 4.06.00. A-kravet til OL. Ein tanke som eg brukte litt energi på å få bort. Ikkje noe å fokusere på. I et mesterskap løper ein ikkje for tider, men for plasseringer og aller helst medaljer. Og sånn skal det være for meg i EM. Ihvertfall no!
OL, ja… Tider, ja… Når eg stod på startstreken i VM i september i fjor hadde eg dårligere årsbeste enn det eg har i år. De to løpene i Roma og Oslo som begge var 4.06 var veldig forskjellige. Fantastisk erfaring å ta med seg, sammen med de andre løpene eg har gjennomført i år. Vi skriver fremdeles juni, og eg er i samme form som før VM i fjor trur eg. Gårsdagens økt på Bislett var ihvertfall like bra som siste økt i Korea før forsøksheatet… (men det er meir å gå på de neste ukene, så ikkje uroa dokke for at toppen er nådd 😉 Eg kjenner sommerfuglene begynner å røre på seg i magen. I morgen på denne tida er eg i Helsinki. Gleder meg!
LIVING MY DREAM!
Foto: Bjørn Johannessen
Tusen takk til alle som var på Bislett og heiet! Publikum var heilt fantastisk! Dette løpet var et av høydepunktene i min løpekarriere. XOXOX
Sjølve løpsopplegget blei definitivt heilt anneredes enn eg hadde tenkt meg. I de siste 2 Diamond League stevnene i år har vinnertiden vært 3.57 og 3.56. Farten har vært høy fra start og det har bare vært å henge seg på. Ikkje åpne for hardt, men flyte i midten/bakre del av feltet. Denne gangen skjedde ikkje det.
Eg går som alltid raskt ut de første meterene for så å finne flytfarten uten å «get into trouble». Men denne gangen kom det ingen forbi. Det var haren og så meg. Heile første 1000 meterene var det slik. Då enkte eg: «Dette kan du. Hver uke trener du harde intervaller på denne banen. Enten med ein person foran eller så ligger du i tet. Her er det bare å kjøre inn til mål.» Eg tenker nok litt at de kommer snart opp på siden. Øker tempoet 400m fra mål, men siste 200m er eg stiv og klarer ikkje svare når de kommer forbi.
Uansett:
Den følelsen av å høre jubelen, kjenne seg sterk og bare løpe i front var heilt nydelig. Eg gleder meg til å løpe på Bislett neste år. Då skal eg være endå bedre. Tenk å komme først over målstreken…
Men det er jo et år til. Først skal eg finne formen til å avslutte bra siste 200m. Det er arbeidsoppgaven på hver trening de neste 3 ukene. For om 3 uker er det EM. Då gjelder det å ha ein rask avslutning på lur!
Treningen igår fikk meg til å tenke på kor heldig eg faktisk er. De menneskene som hjelper meg til å nå målene mine er de beste som finnes. For dette er virkelig et teamwork!
På banen igår var Frode (ektemann), Knut (coach), Klas (Fysio), Kjetil (bror som også løper på Bislett idag), Henrik (treningskamerat), Rune (sponsor og motivator)… Wow! What a team! Alle betyr så mye i dette puslespillet.
No ligger eg i senga og lader før løpet om 4t! Wish me luck!
RunIngvill 