Arkiver for mai, 2011

Det blei ikkje pers denne gangen, men definitivt ein ordentlig bra gjennomkjøring. Åpnet litt fortere enn eg klarte å avslutte. Men med hard baneøkt mandag og generelt mye trening om dagen er 10.21 heilt ok. No er det 4 rolige økter de neste 2 dagene som står for tur før intervaller på Voldsløkka på lørdag. Og då er det bare ei uke til sesongåpning i Florø. Gleder meg:)

Advertisements

http://www.nrk.no/playout/v1.1/flashplayer.ashx?v=CB534A6CAC414256&w=576&rand=129503664089591895

Her leverer eg pinnen til Tonje Svendsen etter min etappe på Berg og Dal (4. etappe). Foto: Kjell Vigestad fra kondis.no På dette tidspunktet leder vi med omtrent 30 sekunder. Eg løp min etappe 2 sekunder fortere enn i fjor og var fornøyd med følelsen underveis. Kunne presse kroppen, ha fokus på teknikk samtidig som eg følte eg kunne løpe avslappet uten å bli for stiv. Og selvfølgelig veldig gøy å lede heile stafetten… Vi blei til slutt nummer 3 bak Vidar og Tjalve. Eg tror vi bare blir bedre og bedre de neste årene ettersom vi har så mange unge talentfulle jenter på laget vårt!

Min bror Kjetil løper også for Gular. Han hadde 5. etappe og beste etappetid. Her veksler han med Anders Huun Monsen, ein av de beste løperne i Gular og som leverte ein veldig bra etappe (i tillegg stor fan av kvinnelige curlingspillere;). Gutta blei nr 2 bak Tjalve.

Når eg var ferdig med mitt løp i elitegruppen, dro eg ned på Bilslett stadion for å møte alle fra Gular og mange kjente. Holmenkollstafetten er alltid stedet der ein møter mange gamle venner og bekjente. Veldig gøy! Men det var også noe annet morsomt som stod på programmet; nemlig min etappe for Raske Jenter (Physiogel). Her fikk eg mitt eget lag (!) med 14 flotte jenter. Eg løp siste etappen inn på Bislett. Vi satte definitivt farge på stafetten med våre flotte oransje t-shirts, flotte smil og bra løping! Her kan du lese hva Sunnmørsposten skrev om oss:

Her finner du alle resultater!

Grete i våre hjerter

Posted: mai 13, 2011 in Grete Waitz

Dette bildet som var trykket i anledning Grete’s minnemarkering var utrolig flott, eg veit ikkje kem fotografen er, men tok meg den friheten til å vise dere det her. Vi som var på minnemarkeringen fikk ein flott avskjed med Grete. Både de som stod henne nærmest, og oss som har fått lov til å bli kjent med Grete gjennom idretten.

Taler, med nydelige ord om ei sterk dame med klare målsettinger, som klarte å oppnå idrettsresultater få har og få vil klare i fremtiden. Men først og fremst blei ho hyllet som det flotte medmenneske som betydde mye for så mange mennesker opp igjennom årene ho levde.  “Our quiet hero” kalte Mary Wittenberg, President i New York Road Runners. Grete var en kvinne som sjarmerte innbyggerne i New York på sin egen måte sa ho.

Eg husker henne som den som stod frem og ledet kvinnelige løpere, både eliten og seinere mosjonister og barn. I tillegg har eg vært så utrolig heldig å få samarbeide med Grete de siste to årene, og tar med meg hennes erfaringer og hennes støtte om at eg sjølv kan bli ein god løper!

Vi var mange som blei inspirert av deg, Grete!

Mine tanker går til Jack som heile tida har vært den perfekte støttespilleren til Grete.

Joda det skal eg fortelle dokke; eg er nemlig klar for nye utfordringer!

Min konkurranseplan for mai og juni er som følger:

14. mai Holmenkollstafetten
23. mai Sognsvann Rundt Medsols
4. juni Florø – 1000m
9. juni Diamond League Bislett Games – 800m
18.-19. juni E-Cup
30. juni Diamond League Lausanne – 1500m

Vi har bestemt oss for å ha ein slow start med god tid mellom stevnene på starten av sesongen. Toppformen skal jo ikkje komme før slutten av august i år:)

That’s the plan!

Når du får dette spørsmålet av ein innfødt er det kanskje på tide å «flytte» heim igjen? Eg var her før alle idrettsutøverne kom på treningsleir og er her fremdeles no når alle er dratt heim.

Om 3 dager skal eg også heim. Og eg gleder meg! Ikkje det at eg ikkje har det kjempe fint her, for det har eg. Denne uka har eg besøk av min kjære treningsvenninne Lisbeth Pedersen, og vi nyter dagene med hard trening (selvfølgelig) og koselige timer mellom øktene. Lager deilig mat, skravler mye, leser Runners World og nyter solstrålene som har kommet tilbake.

Idag hadde vi 10x200m på banen. Første baneøkt kor eg har løpt alle dragene med piggsko. Det begynner å nærme seg sesongstart!

Her er eg i farta på Alfamar stadion for to uker siden… Eg er her fremdeles, altså i portugal;) Hver mandag og onsdag er det baneøkt. Hardest på mandager, med 6x600m som eg løp på grus første ukene og forrige uke var det på banen. No er det den klassiske økta 10x400m som står på programmet for i morgen. Blir hardt! Men det er disse øktene som gjør meg klar til å løpe fort på 1500m. De øktene som gir meg sjølvtillitt. Å løpe ein 1500m etter disse øktene blir liksom ikkje så hardt.

Disse utrolig harde økter med mye melkesyre, krever at eg forbereder eg meg til øktene som om det skulle være ein konkurranse. Det gjør like vondt og krever like mye konsentrasjon som et løp!

Et stikkord i øktene er progressivitet. Eg avslutter alltid raskere enn eg begynner. Tror egentlig det er eineste mulighet for å fullføre disse øktene. Det handler altså om timing, konsentrasjon og smertemestring!